Sinnslidelsen som ofte blir forvekslet med schizofreni.
Mange tror at dersom du lider av såkalt "splittet personlighet" er du schizofren.
Dette er ikke riktig.
Ingen av symptomene til schizofreni inneholder noe med delt personlighet, eller flere personligheter.
Schizofreni har symptomer som endrete sanseopplevelser, hørselshallusinasjoner, kommenterende stemmer og vrangforestillinger.
Årsakene til sinnslidelsen er også andre enn dissosiativ lidelse.
Schizofreni kan være genetisk, men kan også forårsakes allerede i fosterstadiet. Eksempler er sult de første tre månedene av svangerskapet, infeksjon hos moren mellom tredje til sjette månedene av svangerskapet, og lav fødselsvekt. Men selvfølgelig også sosiale grunner.
Dette skiller schizofreni veldig fra dissosiativ lidelse.
Dissosiativ lidelse er på sett og vis en "overlevelsesmekanisme". Mennesker har en medfødt evne til dissosiasjon, som kan brukes som et psykisk forsvar.
Hvis vi opplever ekstreme psykiske påkjenninger, for eksempel overgrep som incest og omsorgssvikt, kan hjernen vår splitte opp disse sanseinntrykkene, og slik fjerne det farlige rundt dette slik at vi er istand til å takle angsten som følger med. Det er ikke før dette blir ekstremt at det kalles dissosiativ identitetsforstyrrelse, eller multippel personlighetsforstyrrelse.
Det er det man snakker om når man snakker om folk med flere personligheter.
Hovedforskjellen på disse to, er at alle har muligheten til dissosiasjon, og man får det ikke uten grunn. Dissosiativ identitetsforstyrrelse er ikke noe man bare får av seg selv, og det er heller ikke arvelig. Annet enn at det er en form for evolusjon fra menneskets side. Slik er det ikke med schizofreni.
Symptomer på dissosiasjon er flashbacks, mareritt, angst, humørsvigninger og hukommelsestap, hvor sistnevnte er et av de mest alarmerende symptomene.
Jeg synes det blir feil å kalle mennesker med flere personligheter for schizofren. Det er feil. Det å få diagnosen schizofren er en enorm påkjenning for de som vet hva det innebærer. Det er en av de mest omfattende sinnslidelsene som finnes, og de fleste schizofrenier er kroniske. Det er enormt vanskelig for utsatte og pårørende å leve med, og de færreste blir noen gang friske.
Der imot har flere av menneskene som har dissosiativ personlighetsforstyrrelse sagt at de ikke har hatt lyst til å bli 100% kurert etter behandling. Mange ser på "hjelperne" sine som en stor trøst, og flere klarer seg bedre med dem etter de har fått en viss form for selvkontroll.
Så sjekk fakta før du uttaler deg om ting du ikke kan noe om.
