Vannliljen, historien om et barn.

Vannliljen er en fortelling fra virkeligheten, og forteller om hvor fantastisk grusom voksne mennesker kan være mot barn.
Den handler om Hanne, som blir født på sørlandet. Faren ønsket seg en sønn, med mørkt hår og brune øyne slik som han, men da han fikk høre at han hadde fått en lyshåret, blåøyd datter, utviklet han straks et hat mot henne.
Historien går ut på hvordan lille Hanne blir ydmykt, voldtatt og misbrukt, og hvordan hun utvikler disossiativ personlighetsforstyrrelse for å klare å overleve.

Dette er den beste boken jeg noen gang har lest. Den var sterk, og utrolig gripende. Det er ufattelig bra beskrevet, og boken er veldig lettlest. Hvert kapittel er sjeldent på mer enn fem sider, og alle kapitlene starter med et passende dikt.
Noe av det som gjør boken interessant, er at den er ekte. Dette er en bok som Hanne Dahl og hennes terapaut har skrevet sammen, da hun først i 40-årene turte å søke hjelp for å komme over alt hun hadde opplevd.
Hanne sa i senere tid til terapauten sin, at hvis hun visste hvor mye grusomt hun egentlig hadde gått gjennom, og måtte gjenoppleve i terapien, hadde hun aldri turt å søke hjelp.

Jeg tror denne boken appelerte til akkurat meg, fordi jeg i utgangspunktet er interessert i psykiske lidelser, og den klarte å overraske meg. Det skjer ting i boken som man aldri kunne trodd skulle være mulig, og den beskriver hvor forferdelig grusom folk kan være mot uskyldige barn.

Jeg er veldig fornøyd med å ha lest denne, den er verdt å sjekke ut.