Jeg er dritgod.

Og siden jeg er dritgod, skal jeg lære folk det jeg kan, så dere kan leve i håpet om å bli like flink som meg en gang.

Som dere alle vet, er designet på blogspot rompedårlig. Det er grått, kjedelig, og man blir kvalm av fargene. Og hvis du ikke vil bruke de vanlige malene, er du nødt til å kunne HTML.
Jeg vet ikke med deg, men jeg suger med HTML. Hvis du ser bort i fra at jeg er dritgod.

Jeg er ingen fan av blogg i utgangspunktet, men jeg syns at man kan få den til å se litt ordentlig ut hvis man først MÅ blogge.

http://www.suckmylolly.com/ , her kan du laste ned forskjellige design, og putte dem på bloggen din.
Alt du trenger å gjøre, er å trykke på designet du vil ha. Da kommer du til en side, hvor du kan se hvordan designet vil se ut på bloggen din, og hvis du er fornøyd, klikker du på "click here" for å laste ned malen.

Så går du tilbake til blogspot-brukeren din, og velger "Utforming". Så klikker du på "Rediger HTML", og klikker "Bla gjennom". Så velger du rett og slett den malen du har lastet ned, og lagrer det.
SÅ ENKELT VAR DET!

Takk for meg, applauder over epost.

HEHEHEHE

JEG VET IKKE HVA JEG SKAL SKRIIIVEE :) :) :) :) :) :)

Vannliljen, historien om et barn.

Vannliljen er en fortelling fra virkeligheten, og forteller om hvor fantastisk grusom voksne mennesker kan være mot barn.
Den handler om Hanne, som blir født på sørlandet. Faren ønsket seg en sønn, med mørkt hår og brune øyne slik som han, men da han fikk høre at han hadde fått en lyshåret, blåøyd datter, utviklet han straks et hat mot henne.
Historien går ut på hvordan lille Hanne blir ydmykt, voldtatt og misbrukt, og hvordan hun utvikler disossiativ personlighetsforstyrrelse for å klare å overleve.

Dette er den beste boken jeg noen gang har lest. Den var sterk, og utrolig gripende. Det er ufattelig bra beskrevet, og boken er veldig lettlest. Hvert kapittel er sjeldent på mer enn fem sider, og alle kapitlene starter med et passende dikt.
Noe av det som gjør boken interessant, er at den er ekte. Dette er en bok som Hanne Dahl og hennes terapaut har skrevet sammen, da hun først i 40-årene turte å søke hjelp for å komme over alt hun hadde opplevd.
Hanne sa i senere tid til terapauten sin, at hvis hun visste hvor mye grusomt hun egentlig hadde gått gjennom, og måtte gjenoppleve i terapien, hadde hun aldri turt å søke hjelp.

Jeg tror denne boken appelerte til akkurat meg, fordi jeg i utgangspunktet er interessert i psykiske lidelser, og den klarte å overraske meg. Det skjer ting i boken som man aldri kunne trodd skulle være mulig, og den beskriver hvor forferdelig grusom folk kan være mot uskyldige barn.

Jeg er veldig fornøyd med å ha lest denne, den er verdt å sjekke ut.

Ehm.

En liten velkomsthilsen.